Veikryssenes hindre: en students refleksjoner om studierelaterte valg

Skrevet av Juni Oma Vyvial.

Så da sitter jeg her da, på mitt eget kontor i hovedstaden, på en av Norges mest anerkjente forskningsinstitusjoner innen mitt fagfelt. På yttersiden av kontoret står familienavnet innskrevet på en plakett med fete bokstaver og pryder veggen i gangen til «Stallen» på Polhøgda - stedet som Fridtjof Nansen en gang kalte sitt hjem.

Surrealistiske greier, men altså: Fridtjof Nansens Institutt – hvordan havnet jeg her? 

Hvilket studium skal jeg velge?

La meg ta dere med meg tilbake i tid, nøyaktig to år og fem måneder tilbake i skrivende stund, til mai 2021. På den tiden satt jeg i en knøttliten loftsleilighet av et kollektiv, i Montpellier i Frankrike. Min tid som språkskolestudent og friårsentusiast, nærmet seg slutten med stormende skritt. Etter et år med koronarelaterte nedstengninger, portforbud, gateprotester og et lett innslag av noen klumsete former for digital undervisning, sto studietiden for min dør. Jeg var både nysgjerrig og så smått spent, men helt klart motivert for det nye livskapitlet. Samtidig fantes det fremdeles et hinder som sto mellom meg og den innholdsrike studietiden: Jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hvilket studium jeg skulle velge.  

Når man står ved veikrysset og skal velge studieretning, blir man undrende fælt på i hvilken ende man skal begynne. Det er alltid det samme nitide valget: skal man velge med hjertet eller hjernen; eller begge deler; eller ingen av delene? Det kommer vel an på, som ved alt her i livet. Som selvutnevnt tidvis valg-vegrer, var ikke dette en optimal situasjon å være i. Heldigvis, takket være min interesse for samfunnsvitenskap, politikk og internasjonale relasjoner generelt, var den overordnede studieretningen for så vidt på plass. Problemet ble heller å fatte en beslutning om hvilken av alle de konkrete studiene innenfor denne retningen jeg til slutt skulle falle på. Løsningen fant jeg i sidelange for- og imot-lister, hvor hver minste fordel og ulempe ved de ulike valgene ble satt opp mot hverandre over en lav sko. 

Til slutt sto jeg igjen med fred- og konfliktstudier, et valg utelukkende basert på interesse og hjertens lyst. 

Muligheten for praktisk arbeid var for god til å la unnslippe

Som student ved Oslo Nye Høyskole har man mulighet til å inkorporere et faglig relevant internship som en del av ens bachelorgrad i fred- og konfliktstudier. Dette vil si at man tar et eget internship-emne som innebærer at man oppnår studiepoeng ved å tilegne seg uvurderlig arbeidserfaring gjennom en av skolens faste partnere, eller en egenkontaktet arbeidsplass. 

I en studiehverdag som for meg personlig var tungt preget av eksamensstress og teori, ble muligheten for praktisk arbeid over et helt semester for god til å la unnslippe. Men så var det dette med valg igjen, hvilket internship skulle jeg søke på? Etter mye frem og tilbake, fant jeg ut at den ideelle situasjonen ville være å ordne et internship som ikke bare var lærerikt i seg selv, men som også kunne gi meg svar på om mine foreløpige tanker om aktuelle karriereretninger etter endt studie var rasjonelle, eller fullstendig på villspor. I etterkant av en rådgivingssamtale ble det dermed tydelig at et forskningsinstitutt kunne være et passende valg. Da kunne jeg få svar på om min gryende forskerspire var verdt å fortsette å vanne, eller om jeg pent skulle la den visne bort og svinne hen. 

Å tørre å sende inn en åpen søknad til en uavhengig institusjon og håpe på at de ikke bare skal vurdere søknaden din alvorlig, men til slutt også innvilge den, er ikke alltid lett kost. Da jeg imidlertid fikk svar fra FNI om at de kunne tilby meg internship, var hele prosessen vel verdt det. Min nye hverdag preges tungt av mitt ønske om å få en realistisk smakebit på et liv som samfunnsvitenskapelig forsker, og dagene går både til eget forskningsarbeid og deltakelse på seminarer og workshoper i regi av FNI. Senest forrige måned var vi på et todagers instituttseminar i Munchs ferieparadis Åsgårdstrand, hvor vi felles fikk oppleve den salige blandingen av hotellbuffet og timelange diskusjoner om stormaktspolitikk – storveis!

Våg å følge dine personlige interesser

Jeg vil for alltid være takknemlig for rådgivningen som førte meg på denne stien, og for at jeg våget å satse på muligheten med et egenkomponert internship. Så, enten du er student ved Oslo Nye Høyskole allerede og selv vurderer muligheten for internship, eller om du fortsatt er i tenkeboksen med for- og imot-lister eller andre tankerekker tilknyttet studievalg, vil jeg avslutte dette innlegget med en aldri så liten oppfordring: Våg å prøve, våg å følge personlige interesser og skape egne muligheter basert på disse. Det er ikke sikkert det alltid går veien, og av og til kan selve veien være feil, men dette vet man ikke sikkert før man setter føttene på den. Lykke til med studier og alt av valg herunder, hva enn det måtte medbringe av mulige utfall. 

Beste lykkeønskninger fra
Juni Oma Vyvial